Regjeringens fiskeripolitikk i retorikk og praksis

Av Arnold Jensen og Arne M. Luther, Kystens Tankesmie AS

Tildelingene av gratis snøkrabbekvoter som redere har tilbudt for salg for 150 mill. kr en time
etter at de er mottatt gratis fra Fiskeridirektoratet, har fått mange kritiske merknader gjennom
sommeren. Dette eksemplet viser mer enn noen gang forskjellen på politisk retorikk og
praksis. Den fiskeripolitikken som gjennomføres, er den som bestemmes i Regjeringen,
mens den som kysten får høre er retorikk i kategorien valgflesk. Dette har satt seg over flere
år, og er formet av de mest dominante – styringspartiene Arbeiderpartiet, Høyre og
Senterpartiet med tilslutning fra FrP, Venstre og KrF. Dette er ikke en påstand, men det
faktiske praksis av politikkutformingen slik det framkommer i tildelingsrunden på
snøkrabbekvotene.

Et intervju i Fiskeribladet av 22.aug. med den lokale Høyrepolitikeren Tøllefsen i Troms og
Ap-politiker og leder av Fiskarlaget Nord Roger Hansen i Finnmark er et godt eksempel på
dette. Begge viser til fiskerilovenes intensjon som tilsier at i tildelingen av snøkrabbekvoter
burde det være kriterier som sikrer leveranser av fersk kvalitet som igjen sikrer lønnsomhet i
landanleggene. Regjeringens politikken viser seg gjennom Råfisklaget statistikk om at av de
9203 tonn levert hittil, er bare 2415 tonn levert fersk, resten som fryst og dermed lite egnet
for verdiskaping ved landanleggenes.

I forum der kystfolk er målgruppe hvor tilslutning av velgere skal sikres, formuleres de gode
intensjonene med at fiskeflåten skal sikre størst mulig sysselsetting og verdiskaping i
landanleggene. I praksis i sier statssekretær Kristina Hansen i Nærings og
Fiskeridepartementet følgende:

«Fiskeriforvaltningen legger til rette for at fiskeritillatelser i lukkede fiskerier kan skifte eier.
Det er slik loven og forvaltningspraksis fungerer, og er et system som har utviklet seg over
tid. Lovendringene som kom inn i deltakerloven i 2015, med støtte fra et bredt flertall i
Stortinget, gjorde det enklere for et rederi å få tildelt en fisketillatelse for sitt fartøy dersom et
annet rederi oppgir tilsvarende tillatelse.»

Et annet forhold er at politikken konsekvent prioriteter fangstleddet. All retorikk om
verdiskaping i de fiskeriavhengige kystsamfunnene i tråd med fiskerilovgivningens formål, er
helt fraværende i svaret fra statssekretæren.

Resultatet vi ser i næringen er at Departementet bevisst legger til rette for at offentlig tildelte
rettigheter blir et spekulasjonsobjekt i fartøyleddet. Dette gjaldt også mens Senterpartiet satt
i regjering, mens deres representant Geir A. Iversen gjorde et brakvalg i Finnmark ved forrige
valg basert på et budskap om at fiskeripolitikken må bli lokalsamfunnsorientert.

Det brede flertallet på Stortinget som det vises til, domineres av Ap, Høyre og flertallet i
Senterpartiet. Konsekvent prioriterer de kapitalsterke rederiene. Den viktigste forskjellen
mellom dem er at Ap og Sp flertallet synes å ville opprettholde dagens fiskerilover selv om de
i praksis lar de mest kapitalsterke få kjøpe opp kvoterettigheter i et omfang som umulig kan
være i tråd med havressurslovens formål og intensjoner om å tilgodese verdiskaping og
arbeidsplasser i de fiskeriavhengige kystsamfunn. Høyre praktiserer i hovedsak samme
politikk som Ap, men vil endre lovene i tråd med utviklet praksis.

Det må være en skikkelig tålmodighetsprøve å være kystpolitikere og næringsaktører som
blir utsatt for disse partienes politiske praksis.

Foto av Arnold Jensen: Hilde Jørgensen