Tollmurer – fiksjonen som ble til ti høns

flag, europe, europe flag

Se tabell:

  • I FISKERIBLADET FREDAG 14. AUGUST 2020 sier administrerende direktør i Sjømat Norge Geir Ove Ystmark at EU-toll ikke er det største hinderet for norsk videreforedling. Han støtter dermed langt på vei professor Torbjørn Trondsen som i Fiskeribladet samme uke vektla helt andre forhold (bl.a. lønnsnivå).
  • Som en vil se av tabellen: Her er 0-toll for store produktgrupper for hele eller store deler av året. Der det ikke er 0-toll er det preferansetoll til Norge sammenlignet med andre eksporterende land slik som f.eks. Russland. Norge har også tollfrikvoter som ikke utnyttes: F.eks. land ut av EFTA og inn i EU – land ut av EØS og inn i EU – drar med seg 0-tollen for kvantum som ble eksportert før innmeldingen i EU.
  • Mye er uklart mht. hvem som til syvende og sist blir sittende med tollbelastningen. Det synes å være en alminnelig oppfatning at i kjøpers marked er det selger som får kostnaden og i selgers marked er det kjøper som må punge ut. Det er sistnevnte som i høy grad gjelder i EU. I så fall behøver Norge ikke vektlegge toll som eksporthindring. I motsatt grad gjelder følgende:
  • I EØS er det avtalt tollfrihet/svært lave preferansesatser på en rekke produkter av hvitfisk – uansett bearbeidingsgrad som var skreddersydd den norske produksjonen hos FRIONOR og FINDUS, dvs. “fileter, rå, bare belagt med meljevning eller griljermel (knust tørkebrød), også stekt i olje, dypfryste”. På tross av den da nye 0-toll ble FRIONOR-fabrikken i Alta og FINDUS i Trondheim – som produserte fileter, panetter, etc ble nedlagt etter at vi fikk innført 0-toll med EØS-avtalen.
  • EU har en rekke tollfrihetskvoter, som et resultat av at en rekke land som Norge hadde avtaler med gikk inn i EU (f.eks. 10.000 tonn tørrfisk, 10.000 klippfisk, 80.000 tonn sild etc).
  • I tillegg er det 0-toll som følge av EU-autonome satser. Det er skrikende mangel på fisk ikke bare i EU, men også i UK. Robin Churchill, EEC fisheries law (Martinus Nijhoff, 1986) s. 262 skriver: “In addition there are a vast number of other regulations, too numerous to list, suspending custom duties, either totally or partially, for a limited period because of shortage of supplies in the Community”. Dette skulle være klar tale.
  • Oppsummerende kan en si at for arter som er viktig for Norge ser situasjonen slik ut: Per i dag er det bare pillede reker, røykt laks og sild (ut over tollfrie kvoter) som har toll av betydning. Alle torsk- og hyseprodukt er tollfrie og har vært det siden EØS-avtalen.  Før den tid var det 2 % på fryst filet, 12 % på hel fisk og 18 % på fersk filet. Disse artene er de viktigste utenom fersk og fryst laks.  Den har 2 % toll i alle andre former enn røykt. Dette skulle være klar tale.
  • Og til slutt – kun et lite tips mht. Storbritannia. Dra dem med i EFTA og det vil da være 0-toll på alle fiskeprodukter fra Norge fordi denne endring av traktaten ble gjennomført med virkning fra 1. juli 1990.

Del innlegget på:


Støtt vårt arbeid for en levende kyst. Gi engangsbidrag til Kystens Tankesmie.

Vi søker sponsorer som deler vår interesse om å sikre næringsvirksomheten på en levende kyst.

1 hendelser på “Tollmurer – fiksjonen som ble til ti høns”

  1. Tilbakeping: Hva er det som egentlig hindrer bearbeiding av sjømat i Norge? – Kystens Tankesmie

Legg igjen en kommentar

Skroll til toppen