Handlingsplan stortingsperiode 2021-2025

Kystens tankesmie AS driver opplysningsvirksomhet om følgene for inntekt og arbeid på kysten av myndighetenes reguleringer.  Selskapet har nå et styre ledet av professor Torbjørn Trondsen med jurist Lars Kufaas som nyansatt daglig leder. Tankesmia har også et breit sammensatt fiskerifaglig råd, se om oss her..

Tankesmia vil formidle og utdype kritikken fra Riksrevisjonen og Stortingets konstitusjons- og kontrollkomite av myndighetenes manglende oppfølging av fiskerilovgivningens formål. Kritikken er helt i tråd med det som Kystens tankesmie lenge har fremmet i den offentlige debatt.

De ansvarlige politikerne skal forvalte fiskeressursene på vegne av det norske folk i fellesskap.  Politikerne har nå muligheten til å justere den fiskeripolitiske kursen i sine programmer foran kommende stortingsvalg. Den politiske kontrollen av næringa må tas tilbake. Folket som eier retten til fiske, må ta tilbake styringen med fordelingen av kvoter og konsesjoner. Vi kan ikke lengre sitte og se på at fiskerettighetene i strid med intensjonene i Havressursloven og Deltakerloven – fortsatt skal være overlatt til private kvotemarkeder.

Stortinget har bedt regjeringen komme med forslag til hvordan Riksrevisjonens anbefalinger skal følges opp etter intensjonene i fiskerilovgivningen. Kystens Tankesmie har laget en egen gjennomarbeidet tiltaksliste som bør kunne gjennomføres i neste stortingsperiode.

Vi vil i tiden som kommer utdype tiltakslista ytterligere:

  1. Tiltak for å sikre bærekraftig høsting av fiskekvotene.
      • a.   Øke minste tillatte fiskestørrelse og fiske etter større fisk
      • b.   Styrke fiskerikontrollen fra fangst til marked. Kystvakten må styrkes med helikopter.
  2. Tiltak for arbeid og inntekt for kystsamfunnene langs hele kysten
      • a.   Fordeling av fiskerettigheter må skje etter prioriterte politiske vedtak. Kommunenes rolle i forvaltningen må styrkes
      • b.   Sikre rettighetene for fiske med fartøy under 11 meter.
  3. Tiltak som styrker kystfiskeflåten som økonomisk ryggrad for kystbosettingen.
      • a.   Prioritering av fartøygruppen 15-21 meter som forsyner landanleggene i mindre kystsamfunn med råstoff hele året.
      • b.   Tilbakeføre strukturkvotene i kystfisket til de gruppene de opprinnelig ble hentet fra.
      • c.   Alle fiskefartøy over 28 meter henvises til fiske utenfor 4 milsgrensa.
  4. Tiltak som styrker havfiskeflåtens rolle som råstoffleverandør for norsk fiskeindustri
      • a.   Prioritere kvoter til fartøy som kan levere fisk førsteklasses kvalitet etter landindustriens og de best betalende markedenes ønsker.
      • b.   Innføre kvotetrekk for eksport av ubearbeidet råstoff og ressursavgift slik det gjøres på Island.
  5. Tiltak for omfordeling av leveringspliktige kvoter
      • a.   Kvoter tildelt de leveringspliktige trålerne som ikke leveres fysisk til foredling i de tilgodesette kommunene, overføres til kystfiskeflåten.
  6. Tiltak for bedre fordeling av kvoter tilpasset verdiskaping, kapasitet, kvalitet og helårsarbeid i hele verdikjeden
      • a.   Tildele ekstrakvoter til levendelagring og frysing-tining som sikrer råstofftilførselene av kvalitetsfisk til foredling og markedene utenom hovedsesongene.
      • b.   Fortsatt prioritere investeringer i mottaksstasjoner og foredlingsteknologi som bidrar til verdiskaping på landanlegg.
  7. Tiltak for fiskeoppdrettsvekst i lukkede anlegg på sjø og land.
      • a.   Oppdrett i lukkede anlegg i sjøen prioriteres med en egen konsesjonsordning.
      • b.   Opprettholde en arealavgift for oppdrett i åpne anlegg fordelt på 70 prosent til kommuner og fylker og 30 prosent til staten.
      • c.   Forbedre bærekraften av oppdrett og fiske fjordene.
  8. Tiltak som sikrer uavhengige evalueringer av fiskerimyndighetenes gjennomføring av fiskerilovgivningen formål.
Skroll til toppen