Lerøy og Nordlys

Nordlys bruker hele førstesida den 17. februar til å hevde at 600 arbeidsplasser er i
fare. Det finnes det ingen dokumentasjon for å hevde. Tvert imot ville fisk om den
blir landet fersk fra kystflåten kunne gitt minst ti ganger så mange arbeidsplasser. For
å begynne med fangstleddet, så har fiskere på trålere to-tre ganger så store
fiskekvoter per mann som fiskere på båter under 15 meter. Antall fiskere kan altså
ganske enkelt dobles ved å overføre kvoter fra trålere til kystflåten. Journalisten lar
også det faktum at mange trålfiskere har en sjark som de fisker på når de har fritur og
dermed belaster kvotene ytterligere, passere upåtalt.

Påstanden om at trålerne sørger for råstoff til fiskeindustrien hele året får stå
uimotsagt. Dette til tross for at det er velkjent at et torskekvantum tilsvarende alt
trålerne fisker forsvinner ut av landet direkte via fryseterminalene hvert år, uten at det
gir noen som helst merverdi for fiskeindustrien. Senest 27. februar varslet Lerøy
permitteringer på anlegget sitt i Berlevåg til tross for at de har tråler med
leveringsplikt på stedet. Av erfaring fra egen bedrift, ville fisk som ble landet fersk fra
kystflåten faktisk gitt mulighet for 50-60 ganger flere arbeidsplasser, spredt langs
kysten, sammenlignet med det frossenfisken gir via fryseterminalene. Mens man i
Nord-Sverige etablerer industriarbeidsplasser, lar man i Norge muligheten til å skape
“verdens grønneste” arbeidsplasser gå fra seg.

I artikkelen fikk lobbyisten til Lerøy lov å beklage CO2-avgifta de må betale uten å bli
konfrontert med at Stortinget har bevilget 350 millioner kroner i CO2-kompensasjon.
Av disse 350 millionene er det selvfølgelig trålerne med sitt skyhøye dieselforbruk
som får størstedelen av kaka.

Det som ble skrevet om investeringer vil nok få de fleste økonomer til å dra på
smilebåndet. Lerøy betalte Røkke 1,6 milliarder for hele Norway Seafoods. inkludert
trålere og landanlegg. I løpet av de sju årene der regnskap har vært offentliggjort, har
overskuddet på trålerne før skatt vært nesten tre milliarder. Når tallene for 2023 snart
offentliggjøres, vil vi trolig få kunnskap om at Lerøy har tjent inn kjøpesummen mer
enn to ganger. På landindustrien har Lerøy har sølt vekk 700 millioner kroner i
samme periode. Det blir likevel en netto på halvannen milliard kroner etter skatt til
norske og utenlandske eiere på Oslo Børs. Vårt firma, som ikke har trålere som kan
subsidiere oss, har med unntak av pandemiåret, klart å drive med overskudd i
samme periode. Det har vi, som nesten alle andre, også måttet om vi skal overleve
som bedrift.

Ta til slutt med at Lerøy har trålere som har leveringsplikt i den konkurstruede
kommunen Moskenes. Med nåværende system kan en være sikre på at der ikke
kommer til å bli landet en eneste fisk fra Lerøy. I dag, 28. februar 2024, kan man
lese at Lerøy vil betale 1,5 milliarder kroner i utbytte til sine aksjonærer.

Steinar Eliassen
Arbeidende styreleder i Norfra AS