Elefanten i rommet

Av Torbjørn Trondsen, professor.

Ole Klaudiussen i Vardø Høyre skriver i en rekke nordnorske aviser at EU toll på bearbeidede norske fiskeprodukter er et sterkt hinder for mer norsk fiskeforedling og at Island har mindre EU toll enn Norge. Begge påstandene bunner på sterke misforståelser. Faktum er følgende:

1) EU toll for norske filetprodukter er enten fritatt eller er helt minimal og uten betydning for eksportmønsteret.

2) Island er tilsluttet den samme EØS-avtalen som Norge og har ikke kjente fordeler ved eksport til EU.

Men Island bruker handlingsrommet innenfor rammen av EØS avtalen til å fremme nasjonale tiltak som øker foredlingsgraden og verdiskapingen av fisken før den eksporteres. Island eksporterer derfor praktisk ikke noe uforedlet frossenfisk til utenlandsk fiskeforedlingsindustri slik Norge tillater fra de kvotene som tildeles havfiskeflåten.

De to tiltakene som bidrar til Island videreforedling av praktisk talt all fangst er:

A) Kvotetrekk ved eksport av uforedlet vare

B)  Ressursrenteskatt på fangstverdien som gjør det lønnsomt for rederiene å forsyne landanleggene med råstoff til en lavere verdi og heller ta ut verdiskapingen ved eksport av videreforedlede produkter.

I Norge har vi et lignende forbud mot eksport av “produksjonsfisk” av laks, dvs. fisk med mindre skinnskader. Denne ordningen fører også til mer lakseforedling i Norge. Myndighetene er her under sterk press for å oppheve ordningen etter innføring av slaktebåter (Norwegian Gannet) som vil flytte foredling av alle laksekvaliteter til danske bedrifter.

Elefanten i rommet ligger derfor ikke i EU eller EØS avtalen, men på Fiskeriministerens og Regjeringens forværelse.  Muligheten for økning av en norsk verdiskapende fiskeforedling langs kysten er absolutt til stede. Men det forutsetter at fiskerimyndighetene sikrer at fangstene av fellesskapets fiskeressurser gjøres tilgjengelig for fiskeindustrien og de best betalende markedene.

I stedet for å skylde på EU, bør vi forvente at Høyre lærer av islendingene og går løs på oppgaven om å realisere det store samfunnsøkonomiske verdiskapingspotensialet som ligger i norsk fiskeforedling og kystsamfunn som Vardø hvor Ole Klaudiussen selv bor. Eller har partiet gitt opp å styre markedskreftene i fiskeriene?

Elefanten i rommet ligger derfor ikke i EU eller EØS avtalen, men på Fiskeriministerens og Regjeringens forværelse.  Muligheten for økning av en norsk verdiskapende fiskeforedling langs kysten er absolutt til stede. Men det forutsetter at fiskerimyndighetene sikrer at fangstene av fellesskapets fiskeressurser gjøres tilgjengelig for fiskeindustrien og de best betalende markedene.

I stedet for å skylde på EU, bør vi forvente at Høyre lærer av islendingene og går løs på oppgaven om å realisere det store samfunnsøkonomiske verdiskapingspotensialet som ligger i norsk fiskeforedling og kystsamfunn som Vardø hvor Ole Klaudiussen selv bor. Eller har partiet gitt opp å styre markedskreftene i fiskeriene?