KYSTEN TANKESMIE SITT HØRINGSSVAR TIL
KVOTEMELDING 2.0

HOVEDMERKNADER

Følgende 3 hovedankepunkter gjenspeiler kritikken fra opposisjonen på Stortinget i forrige periode til Solberg-regjeringa sin fremlegging av Kvotemelding 1.0. Det forventes derfor at Støre-regjeringen justerer foreliggende høringsnotater for Kvotemelding 2.0 i henhold til.

Kysten Tankesmie sine hovedankepunkter;
1. Kvotemelding 2.0 har for sterkt fokus på bedriftsøkonomisk lønnsomhet i
fangstleddet på bekostning av det samfunnsøkonomiske verdiskapings-
potensialet i hele næringskjeden.

2. Kvotemelding 2.0 svarer ikke ut kritikken i Riksrevisjonen rapport;
«Undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket» for perioden 2004 –
2018.

3. Kvotemelding 2.0 følger i for liten grad opp som verktøy for de
fiskeripolitiske intensjonene i Hurdalsplattformen.

Disse hovedpunktene er mer detaljert argumentert for i påfølgende sider av høringssvaret.

Av professor Torbjørn Trondsen med tilslutning fra Kystens Tankesmies fiskerifaglige råd

Nærings- og fiskeridepartementet sendte 6. juli 2022 på høring fire notater om noen sentrale temaer i den nye kvotemeldingen som regjeringen har varslet at den vil legge fram for Stortinget:

• Rammebetingelser for den minste kystfiskeflåten
• Gruppeinndeling i kystfiskeflåten og relevante størrelsesbegrensninger
• Fordeling av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen
• Kvotefordeling av nordøstarktisk torsk og nvg-sild

Selv om denne høringen avgrenses til disse fire temaene, er Departementet åpne på å motta vurderinger om andre temaer som også er aktuelle å ta med i den nye kvotemeldingen.
I hvert av høringsnotatene er det angitt hvilke spørsmål departementet især ønsker høringsinstansenes uttalelser om. Det er ønskelig at det kommer tydelig fram i høringssvarene hvilket notat det svares på. Samtidig settes pris på innspill om koplinger mellom effektene av de alternativ som er trukket opp i de ulike notatene.

En utredning skal ifølge statens utredningsinstruks som et minimum besvare seks spørsmål:

  1. Hva er problemet, og hva vil vi oppnå
  2. Hvilke tiltak er relevante?
  3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
  4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
  5. Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
  6. Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

Svarene på de seks spørsmålene skal gi et godt beslutningsgrunnlag. Men her i de fremlagte høringsnotatene er det store mangler som samlet ikke danner noe godt grunnlag for politikkutforming. Leserne bør derfor i større grad tenke på hva som ikke står i høringsnotatene enn hva som står der.

Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?

Det generelle inntrykket av høringsnotatene er at de presenterer teknisk kommunikasjon mellom innsidere i bransjen uten på noen måte å tilfredsstille opplysningskravet om hva som er de samfunnsmessige problemene i forhold til de målsettingene som skal oppnås. I stedet presenteres en talljungel som er meget vanskelig å trenge gjennom for uinnvidde og nesten umulig å vurdere i forhold til de de samfunnsmessige konsekvensene av de forslagene som presenteres.

Det bør være et rimelig krav om at den stortingsmeldingen som skal bli resultatet av høringen, på en klar måte relaterer vurderingene og forslagene i et ressursregnskap og budsjett som viser fordeling og virkninger av kvotefordelingen og tiltakene etter de fiskeripolitiske målene som er nedfelt i Havressursloven og Deltakerloven samt den sittende regjeringspartienes Hurdalplattform om fiskeripolitikken.

Det betyr at det må forventes at Stortingsmeldingen eksplisitt skisserer hvordan regjeringens forslag skal tilfredsstille

• Havressursloven krav om
a) at retten til de viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Norge
b) å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og
c) å medverke til å sikre sysselsetting og busetting i kystsamfunna.

• Deltakerlovens formål om om retten til å delta i fisket
a) tilpasse fiskeflåtens fangstkapasitet til ressursgrunnlaget for å sikre en rasjonell og bærekraftig utnyttelse av de marine ressurser,
b) øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og gjennom dette trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene, og
c) legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode.

Riksrevisjonens merknader om avviket mellom de fiskeripolitiske målene og den distriktspolitisk rettede forvaltningspraksisen i sin undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket og den oppfølgende innstilling fra Stortingets Konstitusjonskomite.

Det må forventes av en stortingsmelding knyttet til forvaltningen av en ressurs som tilligger fellesskapet, drøfter hvordan de foreslåtte tiltakene også bidrar til den samfunnsøkonomiske utviklingen som bidrar til verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene som er nedfelt i fiskerilovgivningen

Det som særpreger alle fire høringsnotater, er imidlertid at de ligger til grunn et entydig bedriftsøkonomisk perspektiv for de etablerte næringsutøverne i fiske uten en drøftelse av hvordan dette påvirker en bærekraftig utvikling i tråd med merknaden fra Stortingets konstitusjons og kontroll og konstitusjonskomite om at:

«Havressurslovens tre overordnede målsettinger om bærekraftig utnyttelse av marine ressurser, samfunnsøkonomisk lønnsomhet og distriktspolitiske hensyn må vektes i utforming og forvaltning av kvotesystemet. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet er en forutsetning for samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Men det er ikke nødvendigvis den mest bedriftsøkonomisk lønnsomme flåten som gir høyest samfunnsøkonomisk avkastning».

Bærekraft er definert av FN som «En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. FN med Norges tilslutning, har også definert bærekraftsmål tilknyttet både
a. «utvikling gjennom bevaring og bruken av hav og marine ressurser» (mål 14),
b. «industrialisering og innovasjon» (mål 9) og som
c. «bidrag til bærekraftige byer og lokalsamfunn som er inkluderende, trygge og robuste» (mål 11).

En bærekraftig forvaltning av de viltlevende marine ressursene tilhørende fellesskapet innebærer derfor at dagens kortsiktige fangstbehov, næringsutvikling, innovasjon og lokalsamfunnsutvikling, ikke må ødelegge for kommende generasjoners muligheter for å dekke sine ressursbehov for å opprettholde robuste lokalsamfunn langs kysten. Her er FNs målsettinger konsistent med Havressusrloven og Deltakerlovens formålsparagrafer, uten at dette vises i Regjeringens høringsnotater som skal legges til grunn for den nye stortingsmeldingen.

De må også forventes at en Stortingsmelding er forankret i Regjeringspartienes politiske plattform som en premiss for de forslagene som fremmes. Høringsnotatene gir ikke noen holdepunkter for en slik tenkning. Derimot er Høringsnotatene i stor grad forankret i vedtak i Norges fiskarlag – for eksempel hele 8 ganger i notatet «Kvotefordeling for nordøstarktisk torsk og norsk vårgytende sild» . Det vil si at èn interessegruppe bestående av de som allerede har fått kvoterettigheter, fremstår som premissleverandører til Departementet ut fra sine bedriftsøkonomiske interesser om fremtidig forvaltning av fellesskapets fiskeressurs som skal bidra til å trygge verdiskaping og arbeid i de fiskeriavhengige kysten. Referanser til inspill og vedtak i kommuner og fiskeindustrien om krav til kvotesystemet glimrer derimot med sitt fravær.

En rekke viktige forhold knyttet til kvotesystemets bidrag til verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser er ikke drøftet eller konkretisert med forslag:

Dette gjelder spesielt anvendelsen av de leveringspliktige trålerkvotene som i dag eksporteres ubearbeidet ut av Nord Norge. Det samme gjelder de konsekvensene som fordelingen av konsesjoner, fiskerettigheter og kvoter har for verdiskaping og arbeidsplasser i industri, videreforedling og fiskerisamfunn i kommuner som har mistet fiskerettigheter og kvoter i den pågående struktureringsprosessen som påpekt av Riksrevisjonen.

Riksrevisjonens rapport «Undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket» for perioden 2004-2018 og stortingets behandling av denne er på samme måte nesten ikke nevnt i høringsnotatene bortsett fra påpekningen av at «tydelige grep innen fiskeripolitikken har hatt til hensikt, og oppnådd; bedre lønnsomhet i fiskeflåten, men at dette kan ha gått på bekostning av aktivite», uten at dette har avledet som et problem det skal gjøres noe med (Høringsnotat: Fordeling av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen, side 21). Denne innsikten er således ikke en del av de drøftingene som gjøres i de enkelte høringsnotatene.

Selv Hurdalsplattformens politiske premisser legger i liten grad føringer for høringsnotatene men i stor grad nevnt som ett av mange momenter midt inne i høringsdokumentene.

Det må forventes av en Stortingsmelding at det er en logisk sammenheng melom de politiske målsettingene som skisseres og den praktiske gjennomføringen som foreslål gjennomført gjennom forvaltningspraksis. Det vil si at de fire referansene som gis fra Hurdalsplattformen må løftes frem og gis en konkret føring for de tiltakene som fremmes. Det betyr at meldingen må tolke hvordan regjeringen intensjoner Hurdalsplattformen skal iverksettes i prakiske tiltak.

  1. Det skal utarbeides en ny kvotemelding som gir forutsigbarhet for fiskerinæringen, og som sikrer bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs hele kysten (Høringsnotat_ Gruppeinndeling i kystfiskeflåten og relevante størrelsesbegrensninger side.4)
  2. At regjeringen skal fordele kvotene på en forutsigbar og mer rettferdig måte, og at bredden og mangfoldet i kystfiskeflåten trygges – blant annet basert på et tilstrekkelig kvotegrunnlag. (Høringsnotat: Kvotefordeling for nordøstarktisk torsk og norsk vårgytende sild s.7)
  3. Den minste flåten under 11 meter skal sikres gode rammevilkår, men uten at det åpnes for strukturering i disse gruppene (Høringsnotat: Fordeling av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen side 23)
  4. At flåten under elleve meter skal ha gode rammevilkår, som gir lønnsom utvikling, forutsigbarhet, fornying og gode inntektsmuligheter også for mannskap på (Høringsnotat: Rammebetingelser for den minste kystflåten S.18)

Hvilke tiltak er relevante?

I og med at fiskekvotene representerer et totalkvantum (TAC) for alle bestander, så er hvordan kvotene fordeles helt avgjørende for de samfunnsmessige konsekvensene for bærekraftsmålene.
Men denne problemstillingen tas i liten grad opp i høringsnotatene. I stedet legges det forrige stortingsvedtaket til grunn om at kvotefordelingen skal ligge fast, før diskusjonen fordeling innad i de enkelte gruppene.

Det korrekte – også etter Riksrevisjonens kritikk og samfunnsøkonomisk fornuft, burde være først å se på på hvordan den overordnede kvotefordelingen tilfredsstiller målsettingene i fiskerilovene og Hurdalsplattformen, og deretter kvotefordelingen innad i de enkelte fartøygruppene.

Det bør derfor være et krav om at stortingsmeldingen har egne vurderinger av følgende 6 temaer som ikke er behandlet i høringsnotatene:

  1. Disponering av grunnrenteverdiene mellom rederiene og kystsamfunnene – det vil si den supergevinsten over normale inntekter i samfunnet ellers, som skapes av tildeling av eksklusive fiskerettigheter til stadig færre rederier med sterkt økende fiskepriser. En mulighet er tildeling deler av grunnrenteverdiene i form av nytildeling av fiskerettigheter og kvoter til rederier i befolkningsmessige utsatte kommuner.
  2. Disponeringen av de leveringspliktige trålerkvotene som sendes ut av Nord-Norge uforedlet, stikk i strid med intensjonen med disse kvotene om å sikre råstofftilgang til nord norsk fiskeindustri. For eksempel ved å fordele disse kvotene til andre fartøyer og nyetableringer som faktisk lander fisk for verdiskaping i befolkningsmessige utsatte områder.
  3. Fordelingen av strukturkvotene som opprinnelig var øremerket kystfiskeflåten, men som nå i stor grad er blitt oppkjøpt og omfordelt til havfiskefartøy over 28 meter frikoblet fra de fiskeriavhengige landingskommuner. Disse strukturkvotene bør i større grad kanaliseres til fartøytyper som sikrer verdiskaping i de fiskeriavhengige kommunene. Dette kan skje ved å følge de opprinnelige avtalene om at ved strukturkvotenes utløp skal de tilbakeføres til de opprinnelige fartøygruppens hjemmelslengde – d.v.s. den lengdegruppen fartøyene hadde da strukturkvotene ble innført. 
  4. Ny fordeling av fiskerettigheter i havområdet innenfor 4 milsgrensen som en følge av at havfiskeflåten nå i stadig større grad fisker små fisk med rundfisktrål helt inn til fjordlinja. Dette er en trussel mot ressursgrunnlaget langs kysten og mot den mindre kystfiskeflåten som blir fortrengt fra sine tradisjonelle fiskefelter med betydelige skadevirkninger for de mindre kystsamfunn. Fiskeridirektoratet har et godt forslag som er støtteverdig: Fartøy over 21 meter bør henvises til området utenfor grunnlinja og fartøy over 28 meter utenfor 4 mila sammen med den øvrige havfiskeflåten.
  5. Kvoteregulering som sikrer bærekraft høsting og råstoffkvalitet – Et økende problem er at fiskefartøyenes økende fangstkapasitet ikke er tilpasset fartøyets kapasitet til å sikre fangstens kvalitet ved landing. Dårlig kvalitet på landingstidspunktet begrenser verdiskapingsmulighetene nedover verdikjeden. Problemet kan begrenses ved at alle fartøy blir kvalitetssertifisert- for eksempel maksimal tillatte landinger per fartøy i forhold til godkjent behandlingskapasitet ombord,
  6. Fordeling av tilleggskvoter som sikrer helårige arbeidsplasser i fiskeindustrien – for eksempel tilleggskvoter som anvendes til sesongutjeving av foredling på landanleggene – til bærekraftig fiske i lavsesongene av andre fiskearter enn kysttorsken som er rødlistet, levendelagring, fryselagring og tining, saltlagring (til klippfisk) og tørkingslagring

Når disse temaene er avklart, kan det føres en mer fornuftig diskusjon om de tekniske forhold som diskuteres i Rammebetingelser for den minste kystfiskeflåten og gruppeinndeling i kystfiskeflåten og relevante størrelsesbegrensninger.

Del innlegget:

Del innlegget på:


Støtt vårt arbeid for en levende kyst. Gi engangsbidrag til Kystens Tankesmie.

Vi søker sponsorer som deler vår interesse om å sikre næringsvirksomheten på en levende kyst.

Legg igjen en kommentar

Skroll til toppen