Av Torbjørn Trondsen og Arne Luther, Kystens Tankesmie AS.
I vår artikkel i Nordnordnorsk debatt 21.07.22 påpekte vi at Stortinget nå har muligheter for å rette opp sentraliseringen av fiskerettigheter som påpekt av Riksrevisjonen, som er resultatet av uhjemlet kjøp og salg av kvoter som er samlet opp på stadig færre og større fartøy. https://www.nordnorskdebatt.no/na-kan-regjeringen-rette-opp-skjevhetene-som-riksrevisjonenen-avdekket/o/5-124-192370
Fiskeriministeren har imidlertid også store fullmakter til å oppfylle intensjonene i den etablerte fiskerilovgivningen uten ny stortingsbehandling.
En konsekvens av strukturpolitiken som har vært ført, er at stadig større fartøy har fått fått anledning til å fiske med rundfisktrål helt inn inntil «fjordkjeftene» langs kysten i nord. I dette området er det tilgjengelig mye mye fisk som kan tas til lave kostnader, men som også er et helt avgjørende fangstgrunnlag for de minste fartøyene tilknyttet de mange små fiskevær langs kysten.
Kartet fra Fiskeridirektoratet (2019) viser fiskeintensiteten nord for Lofoten, hvor den blå linjen innerst angir fjordlinja, mens de øvrige linjene angir grunnlinja (mellom de ytterste nes) og linjene utenfor grunnlinja med avstand i nautiske mil ( 4, 12 og 200). De største trålerne er henvist å fiske i området utenfor 12 mil, autolineflåten over 21 meter er henvist til området utenfor 4 mil. Disse fartøygruppene har til rådighet området den norske sonen helt 200 milsgrensa ved Bjørnøya. Resten av flåten over 21 meter er henvist til området utenfor grunnlinja andre halvår, helt inn til fjordlinja første halvår.
Fabrikkskipet Østerfjord (VL-101-AV) fra Austevoll er et eksempel på dette. Fartøyet er 67 meter langt og bygd for autolinefiske som er henvist til området utenfor 4 mil. Men nå har det fått tillatelse til å fiske med rundfisktrål på fangstområdet innenfor 4 mila. Dette har igjen bidratt til en øket konkurranses om de beste fiskefeltene hvor de minste fartøyene som oftes må vike når de store sprerrer store område med sine lange redskaper
Den økte intensive fiskeaktiviteten innenfor grunnlinja har en mer alvorlig konsekvens: Fiskepresset er øket på den rødlistede kysttorsken som havforskerne mener utgjør 60 prosent av torskefangstene i de nære kyststrøk. Nå i august viser Råfisklagets fangststatistikk at det ikke er uvanlig at over halvparten av fangstene av torsk, hyse og sei består av fisk mindre enn 1,5 kg hvorav 20 prosent under 1 kilo – som var tilfellet med den siste landingen til Østerfjord. Dette er en uvettig ressurshøsting av ungfisk som kan fiskes mye større på andre fiskefelt . Det er som alle bøndene skulle slakte alle kalvene før de har oppnådd den mest verdifulle slaktevekta.
Store ringnotfartøy utgjør også en trussel innenfor fjordlinjene på jakt etter sild og makrell om høstene. Den nåværende regjeringen også gjort adgangen til disse feltene enklere for denne flåten. Det er ikke vanskelig å forestille seg at når et stort ringnotfartøy setter sine enorme nøter i en sildestim i fjordene, så følger mye beitende torsk og sei med i samme halet. På denne måten utarmes ressursgrunnlaget for folk langs fjordene som lever av det lokale fisket.
Fiskeridirektoratet har nå uttalt seg om vern av kysttorsken (Fiskeribladet 5.8 22 ). https://www.fiskeribladet.no/fiskeri/fiskeridirektoratet-mener-fartoy-over-21-meter-ikke-bor-fa-fiske-innenfor-grunnlinja/2-1-1272227. Direktoratets anbefaling er at alle fartøy over 21 meter største lengde – uten unntaksmuligheter – bør tilvises fiskefeltene utenfor grunnlinja og fartøy over 28 meter største lengde til fiskefeltene utenfor firemila. Forslaget gjelder hele året nord for 62 grader nord , også i skreisesongen, og uavhengig redskap.
Dette er et forslag vi støtter fullt ut. Havfiskeflåten har ikke noe innenfor grunnlinja å gjøre. Etter vår mening bør også fartøy som fisker etter makrell og sild inkluderes i en slik regulering, men ikke er nevnt av Direktoratet. Disse store fartøyene er nettopp bygd for å kunne på de fiskerike feltene utenfor 4 nautiske mil helt opp til Bjørnøya og Svalbard.
En annet konflikt er fiskeindustriens etterspørsel etter større ferske landinger om høstene som fører til fangstpress på kysttorsken. Dette forsterkes av myndighetene ved at de gir ekstrakvoter for fartøy som lever fersk fisk til industrien om høstene. Dette problemet kan etter vår mening heller løses ved å gi ekstra kvoter til rederier og landanlegg som fryser inn fisk i høysesongen for tining og foredling i lavsesonger. Det er nå tilgjengelig teknologi som gjør at frysing og tining kan gjennomføres uten kvalitetstap. Dette kan spare fangstpresset på kysttorsken og tillate fiskerne å fiske når det er mest fisk tilgjengelig samtidig som fiskeindustrien sikres råstoff hele året.
Motstanden mot Fiskeridirektoratets forslag kommer særlig fra havfiskeflåten (rundfisktrålere, og ringnotfartøy over 28 meter) som alle kan fiske småfisk av sei, hyse, torsk, sild og makrell innenfor grunnlinja. Men det bør også gavne alle disse bestandene å flytte en større del av beskatningen til større fisk lengre ut i havet. Den fisken som kan fiskes innenfor grunnlinja, har ikke fartøy under 21 meter noe problemer med å ta. En slik prioritering vil derfor være en fordel for verdiskapingen i fiskeværene på kysten i og med at denne flåten i større grad er lokalt tilknyttet fiskeindustrien, i motsetning til havfiskeflåten over 28 meter.
Fiskeriminister Bjørnar Skjæran er tydeligvis lydhør for slike forslag. Han skriver i Nordnorsk debatt 6.8.22 at han ønsker en ny retning i fiskeripolitikken. Samfunnskontrakten mellom hav og land skal styrkes. I stedet for stadig mer sentralisering, ønsker han å legge rammene for en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som gir økt aktivitet og flere helårsarbeidsplasser langs kysten med større verdiskaping og andel av bearbeiding av norsk fisk i Norge. https://www.fiskeribladet.no/meninger/bjornar-skjaran-vi-onsker-en-ny-retning-i-fiskeripolitikken/2-1-1271273
Innføring av en bedre fangstfordeling av flåten innenfor 4 milsgrensa etter Fiskeridirektoratets forslag , som også inkluderer fartøy som fisker etter sild og makrell, kan være en meget god start på en slik endring i en politikk som kan styrke samfunnskontrakten og kystsamfunnene. Dette tiltaket kommer i tillegg til en nødvendig tilbakeføring av strukturkvotene til kystfiskeflåten og omfordeling av de leveringspliktige trålkvotene som kan sikre fiskerindustriens råstofftilgang. Dette vil samlet kunne styrke bærekraften i fiskeriene, stoppe den aksellerende fraflyttingen og åpne for en ny tid for fiskeridistriktene, særlig i nord.
Støtt vårt arbeid for en levende kyst. Gi engangsbidrag til Kystens Tankesmie.
Vi søker sponsorer som deler vår interesse om å sikre næringsvirksomheten på en levende kyst.