Tråling med snurrevad må regnes som tråling

Av Peter Th Ørebech, Professor i rettsvitenskap og rådsmedlem i Kystens Tankesmie.

«Grei skuring» (oppdatert samme dag kl. 23:05)

Høyesterett (Rt. 1929 s. 758) har tatt stilling til om snurrevad som slepes etter fartøyet er trål, og her er svaret:

Peter Ørebech

«I Ot.prp.nr.18 for 1908, som ligger til grunn for den første lov om forbud mot fiske med bunnslepenot (traal) er paa side 5 gitt følgende forklaring: «Ved traal forstaaes en not, som slepes frem langs sjøbunnen av fartøi, som i dette øiemed gaar frem med seil eller mekanisk kraft. Ved denne definisjon adskilles traal fra snurrevad som hives frem langs bunnen til forankret fartøi eller til stranden». I den skrivelse hvori de domfeltes forsvarer har begrunnet anken, oplyser han, at snurrevadfisket drives paa bestemt begrensede fiskeplasser med jevn sannbunn, de saakalte «søiler», og han sier at snurrevad nærmest er en snurpenot, som slepes avsted et kort stykke, idet noten trekker sig sammen paa høist 350 favner. Videre er det i en skrivelse fra opsynschefen av 28 mai 1929, hvori snurrevad betegnes som rundfiskenot, anført følgende: «Ved bruken av rundfiskenot efter hyse eller torsk er man under stadig gang med fartøi og not, og det blir saaledes temmelig nær beslektet med traal, dog med den forskjell, at rundfiskenoten ikke har ordentlige skovler som traalen, men derimot er forsynet med en trestokk i hver ende som fungerer som en slags skovl, som holder notens armer rett op fra havbunnen inntil de gaar isammen, mens skovlen paa traalen holder noten aapen alt mens fartøiet er i fart. Derimot vil rundfiskenoten bli lukket efter en distanse, som omtrentlig svarer til notens lengde. Efter de her gjengitte oplysninger drives snurrevadfisket nu paa en maate, som bringer det ennu nærmere til traalefisket enn forutsatt i den forklaring, som er gitt i proposisjonen av 1908. Og jeg finner disse oplysninger tilstrekkelige til at fastslaa, at snurrevad er et med traal likeartet redskap i motsetning til drivende redskaper» (s. 761 uth.her).

Her står det svart på hvitt «… at snurrevad er et med traal likeartet redskap …» Dette spørsmål «henhører» ikke lengre under domstolene, det er avgjort!

Noen synes å mene at spørsmålet likevel ikke er avgjort. Dette er feilslutning. Rettsregler og –prinsipper blir ikke mindre gyldige fordi om de eldes. Noen kunne kanskje fristes til å hevde at forbudet mot drap som har vært en del av norsk rett siden Gulatingsloven (ca år 960) er så gammel at den ikke lengre er gjeldende. Feil! Den samme feil i tenkningen er det hos dem som sier at lang tids praktisering av en annen regel i strid med høyesterettsdommen av 1929 har medført prinsippets bortfall som foreldet. Feil igjen!

Her trengs mer folkeopplysning: Høyesterett dømmer i siste instans (grl § 88). Hva høyesterett bestemmer er norsk rett. Hva Statsråder uansett parti tror er rett er ikke overordnet høyesterett! Liker de ikke domsresultatet og lovtolkningen, ja så er veien å gå å lage nye lovregler som tilsidesetter dommen. Snurrevad er trål inntil så skjer. 

Når vi etter valget h- 2021 «skifter koster» trengs det «feiing» som sørger for er at fartøy i «små kyst» skal få beholde sine hevdvunne felt kysten rundt uten inntrenging av havfiskeflåten. All havfiskeflåtens tråling skal utenfor 4 mila. For «små kyst» med snurrevad kan det lages en utvidelse av det unntak som gjelder for reketråling som er tillatt selv om det åpenbart er trål men som likevel lovlig får fiske innenfor både grunnlinja og fjordlinja.

Rederne av «stor kyst» var gjort klar over at kjøp og sammenslåing av kvoter på fartøy over 28 meter ville kunne medføre at fiskeriforvaltningen flyttet disse fra kystflåte til havfiskeflåte.  Om fartøyet tråler med eller uten tråldører, er ett fett.

For dem som misliker konklusjonen om at stor kysts snurrevadfiske skal utenfor 4-mila minner jeg om hva som kan bli konsekvensen av det motsatte standpunkt i strid med høyesterettsdommen av 1929: At hele trålflåten hiver i land tråldørene og rigger om til snurrevad. Jeg antar at de færreste i kystflåten vil synes at dette er «grei skuring».

Peter Th Ørebech

Professor i rettsvitenskap,

UiT, Norges arktiske universitet, Tromsø

Del innlegget på:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn

Støtt vårt arbeid for en levende kyst. Gi engangsbidrag til Kystens Tankesmie.

Vi søker sponsorer som deler vår interesse om å sikre næringsvirksomheten på en levende kyst.

Legg igjen en kommentar

Rull til toppen